Da jeg ryddet på loftet for noen måneder siden fant jeg en spekefjøl lagd på sløyden midt på 70-tallet. «Til far» er risset inn med svi-penn. Utstillingen denne sommeren er tilegnet et viktig menneske i mitt liv som ble født for 100 år siden i disse dager – 12. juni 1920. Faren min, Magne Gulbrandsen, var en hardhaus av en arbeidskar. Han vokste opp på Ring i Ringsaker kommune. Helt fra han var guttunge arbeidet han på gård. Han var 43 år gammel da jeg ble født, og for lengst far til Evy og Jan. Siden jeg var mye innlagt på sykehus i barndommen med astma, måtte vi flytte fra gården Haukstad på Ådalsbruk i Løten der han jobbet. Far fikk seg ny jobb på Hedmark Treimpregnering – et arbeid som definitivt mer helsefarlig enn gårdsjobben. Han hadde også ekstrajobb som kontrollør på nyåpnede Løten kino der mor (Anni) var renholder. Bonusen for meg var gratis inngang og tjuvtitting på voksenfilmer fra maskinrommet. Far hadde mange jern i ilden, og var særdeles aktiv i arbeiderbevegelsen. For å være mest mulig sammen med ham, maste jeg meg med på utallige møter. Jeg satt og tegnet i et hjørne mens det ble diskutert i både parti og fagforening. Det ble mange sene kvelder, men stor stas å være med far. Han vokste ikke opp i rikdom, men husmannsslekta var rik på både arbeidslyst, temperament og skaperkraft. I 1976 fikk far et postkort med kunstmotiv fra USA. Hans onkel, Einar Dahl, som tidlig i livet hadde reist til det forjettede land i vest, hadde gått bort. Slektningene i Norge fikk en påminnelse i posten om hva bestemor Assoras eldste bror hadde gjort gjennom livet. Einar Dahl var både billedkunstner og salmaker. Fattiggutten som emigrerte i 1902 hadde stilt ut bilder i selveste New York. Kunstmotivet på postkortet fanget min interesse. Far, snill som han var, var ikke vond å be da jeg spurte om kartong, tusjer og andre remedier. Inspirert av en grandonkel i USA satte jeg i gang en jobb som fortsatt på langt nær er ferdig. Jeg ble besatt av å lage bilder med alle midler. For far var det aldri rart at jeg jobbet med krittegninger eller keramikk. Han og mor gjorde sitt beste for å legge til rette. Så kom langfredag i 1980. Far og jeg gikk på ski, og nærmet oss familiehytta vi nettopp hadde kjøpt på Sjusjøen. Han fikk et kraftig hjerteinfarkt og døde 59 år gammel. I tillegg til to jobber var han formann i sju ulike lag og foreninger da han gikk bort. Alle sju knyttet til arbeiderbevegelsen. Han var bestefar til Trym og Mari da han gikk ut av livet. Magnus ble født året etter. Mine fem barn vokser opp med historien om en inspirerende farfar. Når jeg skriver disse linjene, like før hundreårsdagen for hans fødsel, er han fortsatt med. Også når jeg jobber med bilder. Arbeidslyst, tempo og temperament kjenner sitt opphav. Derfor – med samme innskrift som den spinkle spekefjøla fra syttitallet – tilegnes denne utstillingen, den første på noen år, et evig kjært menneske i mitt liv. Til far.
